KOMPLEKST REGIONALT SMERTSYNDROM ( CRPS) - ERSTATNING

Forkortelsen CRPS skriver seg fra det engelske Complex Regional Pain Syndrome og oversettes til Komplekst regionalt smertesyndrom.

Det dreier seg her om en relativt sjelden, langvarig, kronisk smertetilstand som er lokalisert til et avgrenset område i kroppen, oftest i underarmen eller leggen, men kan også oppstå andre steder i kroppen. I de fleste tilfeller er det en følgetilstand etter en akutt skade.

KOMPLEKST REGIONALT SMERTESYNDROM (CRPS) – ERSTATNING

Forkortelsen CRPS skriver seg fra det engelske Complex Regional Pain Syndrome og oversettes til Komplekst regionalt smertesyndrom.

Det dreier seg her om en relativt sjelden, langvarig, kronisk smertetilstand som er lokalisert til et avgrenset område i kroppen, oftest i underarmen eller leggen, men kan også oppstå andre steder i kroppen. I de fleste tilfeller er det en følgetilstand etter en akutt skade.

Typiske symptomer er intense, brennende, skjærende, skarpe eller verkende smerter sammen med hevelse, endring i hudfargen, endret temperatur, unormal svetting og overfølsomhet i det aktuelle område. Smerten oppleves som mye sterkere enn det man skulle forvente ut fra den opprinnelige skaden.

Tilstanden kan komme etter blant annet akutt skade, infeksjon, brudd, operasjon eller hjerne- og hjerteinfarkt. Noen utvikler CRPS selv etter små skader.

Enkelte opplever smerter i ledd og muskulatur. Mange opplever frustrasjon fordi smertene er store sammenlignet med hvor alvorlig skaden fremsto i utgangspunktet.

Kvinner får oftere regionalt smertesyndrom enn menn. Tilstanden er vanligst blant personer i aldersgruppen 50-70 år, men den kan forekommer i hvilken helst alder.

Hvordan blir CRPS diagnostisert

Diagnose settes av en spesialist med tilstrekkelig kunnskap på området. Det er viktig å utelukke andre årsaker til smertene.

Ved enhver skade hvor symptomene varer mye lenger enn forventet og hvor smerteintensiteten er langt sterkere enn hva som skulle forventes ut fra skadetype, må det vekkes mistanke om at det er en mulighet for at vedkommende har utviklet en nevropatisk smertetilstand evt. CRPS.

Smerte som følge av nerveskade er ofte karakterisert med tegn til overfølsomhet i sentralnervesystemet. Et av de vanligste funn da er at det utvikles en sårhet/overfølsomhet for lett berøring i områder av huden – såkalt dysestesi og/eller en veldig overfølsomhet for stimuli som vanligvis ikke utløser smerte, men som hos skadelidte likevel oppleves som smertefulle; allodyni.

Pasientene med nevropatisk smerte forteller dog oftest om en langt mer invalidiserende smerte enn vedvanlig nociseptiv smertetilstand, og en smerte som responderer dårlig på konvensjonelle smertestillende medikamenter. De beskriver videre ofte en grunnsmerte som alltid er til stede, men i tillegg opplever de oftest også en paroxysmal smerte, en smerte som ofte blir beskrevet som lynsmerte, strømsmerte, strålesmerte eller stikksmerte. Denne paroxysmale smerten er oftest av kort varighet, ofte bare noen få sekunder eller minutter (evt. timer) men da med veldig intensitet.

Det er viktig å slå fast at det ikke er et bestemt mønster som er typisk for nevropatisk smerte. Ved å følge en sykdomsutvikling gjennom den medisinske dokumentasjonen kan man dog oftest gjenkjenne typiske karakteristika for at pasienten har en smerte av annen karakter og intensitet enn «vanlig» nociseptiv smerte.

Deet har også vært beskrevet kroniske smertetilstander som har en del fellestrekk i form av typiske ytre, objektive tegn, slik som fargeendringer av huden, endring i temperatur og svettefunksjon, minsking av muskelvolum og feilstillinger (kontrakturer). Disse tilstandene hadde også det til felles at de ofte var ekstremt smertefulle. Disse tilstandene blir nå omtalt som kronisk regionalt smertesyndrom eller complex regional pain syndrom (CRPS)

To former for CRPS

CRPS deles i to grupper, type I (uten sammenheng med betydelig nerveskade). Det er omdiskutert om denne inndelingen i type I og II (med tydelig sammenheng med (betydelig) nerveskade). Det er omdiskutert om denne inndelingen i type I og II er hensiktsmessig og korrekt, siden det neppe forekommer bløtdelsskader uten samtidig skade på nervegrener, og det ikke finnes en etablert konsensus på hva som er en betydelig nerveskade.

CRPS type I oppstår vanligvis etter skader, f. eks brudd elle kirurgi, men kan sjelden opptre spontant. Type 2 krever nerveskade som del av et traume. CRPS starter ofte i en arm eller et ben. Utløsende årsak (traumet) kan være mer eller mindre alvorlig, det kan oppstå selv etter nesten ubetydelige traumer. Tegn til CRPS kan oppstå og forsvinne i forløpet av tilstanden, slik at tilstanden i lettere tilfeller kan gå over. Typisk er håndleddsbrudd hvor det er svært hyppig funn forenlig med CRPS i den tidlige fasen, men sjeldent at det tilkommer varige symptomer forenlig med CRPS. Etter at bruddet har leget og funksjonen tas opp så normaliseres tilstanden. Kardinalsymptomet for CRPS er langvarig smerte som ikke går over, og som kan være voldsom og fullstendig invalidiserende. Videre kan tilstanden spre seg (regionalt) slik at smerten omfatter et større område enn der skaden opprinnelig var. Slik kan en skade i en finger medføre at hele armen etter hvert blir affisert. Tilstanden kan også spre seg til den motsatte ekstremiteten.

Det har vært arbeidet med diagnostiske kriterier som har vært sammensatt noe varierende. IASP (International Association for the Study of Pain) foreslo i 1994 betegnelsene CRPS I og II, men manglet gode og validerte kriterier. Det er vanskelig å sete klare grenser mot tilstander hvor smertene er like intensive (nevropatiske smerter) men hvor hudforandringer, temperaturforskjell, endret behåring, svettefunksjon osv. ikke klart fremkommer eller ikke alltid er tilstede, slik at det kan objektiviseres. Det er derfor problematisk å utarbeide kriterier som entydig definerer tilstanden CRPS og som skiller den klart fra lignende tilstander som en uttalt nevropatisk smertetilstand uten de typiske dystrofiske forandringene.

Budapestkriteriene

Det har siden 2006 vært benyttet de såkalte Budapest kriteriene. Disse ble utformet etter et konsensusmøte i Budapest og har siden vært revidert. Det kom i 2013 i ny versjon som nå best tjener som mal for internasjonale og standardiserte kriterier.

Det er fortsatt slik at langvarig smerte som ikke står i forhold til utløsende traume er kardinalsymptomet  (kriterium 1).

Vider er det et krav at ingen annen diagnose forklarer symptomer og funn bedre (kriterium 4).

Kriteriene skiller deretter mellom symptomer (det som pasienten selv opplever og rapporterer) og funn, det som påvises på undersøkelsestidspunktet.

Det kreves symptomer i tre av fire kategorier (kriterium 2)

og observerbare funn i minst to av de samme fire kategoriene (kriterium 3).

Funnene skal gjøres på undersøkelsestidspunktet.

Behandling

Snarlig behandling synes viktig hvis du har fått påvist CRPS. Fysioterapi kan være til hjelp. Smertestillende medisiner kan også bidra til å lindre smertene. Forsøk å få henvisning til en smerteklinikk eller en spesialist i CRPS hvis det er mistanke om at
du har CRPS. Mange leger har liten eller ingen kjennskap til diagnosen.

Erstatning

Det kreves tre grunnvilkår for erstatning. For det første må det foreligge et erstatningsgrunnlag. Dernest må det foreligge et dokumenterbart økonomisk tap. Og for det tredje må det foreligge årsakssammenheng mellom den ansvarsgjørende handling og skadefølgen.

For personskade må det foreligge årsakssammenheng i hele kjeden fra skadehendelsen til den medisinske tilstanden og videre til uførheten og det økonomiske tapet.

Et utgangspunkt ved vurdering av medisinske forklaringsmodeller er at juridiske årsaksvurderinger på personskadeområdet alltid må bygges på allment akseptert medisinsk viten.

Det synes klart at medisinske synspunkter som bygger på arbeider som befinner seg på et forsknings- og utprøvingsstadiet ikke vil tilfredsstille kriteriet.

Jeg kan bistå deg i din skadesak.

Jeg kan bistå deg i din skadesak.

Ta kontakt med meg på sveinharald.foss@yahoo.no eller telefon 928 64 295.

Jeg gir deg en kostnadsfri og uforpliktende vurdering av din skadesak og kan gi deg informasjon om hva du bør gjøre videre.

 

 

0